Fusk på eksamen eller prøve
Fusk på eksamen er regulert i universitets- og høyskoleloven § 4-7. Fusk kan resultere i at sensuren i emnet annulleres, og utestenging i inntil to semestre. Hva som regnes som fusk er opp til hvert enkelt universitet og høyskole å bestemme selv. Reglene for hva som regnes som fusk skal være fastsatt i forskrift, men er som regel bedre kjent som «eksamensreglementet» eller lignende.
Reglene om fusk gjelder alle innleveringer du møter på gjennom studiet. Dette gjelder alt fra skoleeksamen og hjemmeeksamen, til semesteroppgaver og arbeidskrav. Vurderingen av om det foreligger fusk er stort sett lik uavhengig av om det er snakk om en stor eller liten prøve, og reaksjonen er den samme.
Det finnes mange eksempler på hva som kan utgjøre fusk. De vanligste formene er ulovlige hjelpemidler, f.eks. mobiltelefon eller notater på skoleeksamen, og plagiat, som vil si manglende kildehenvisninger. Det finnes også en rekke andre handlinger som kan anses for å utgjøre fusk. Uavhengig av hva slags type fusk man er mistenkt for, er det to vilkår som må oppfylles, nemlig det objektive og det subjektive vilkåret.
Det objektive vilkåret
Det objektive vilkåret, handler om at universitetet eller høyskolen må finne det bevist at en ulovlig handling rent faktisk har funnet sted. Dersom en telefon blir oppdaget i bukselommen under en skoleeksamen, eller to studenter har samarbeidet utover det som er lovlig under en hjemmeeksamen, er det objektive vilkåret oppfylt. Det er universitetet eller høyskolen som må bevise at det objektive vilkåret er oppfylt.
Det subjektive vilkåret
Dersom det objektive vilkåret er oppfylt, må det deretter vurderes om det subjektive vilkåret er oppfylt. Her finnes det to alternativer. Enten at studenten har fusket med forsett, eller at studenten har fusket grovt uaktsomt. Det er universitetet eller høyskolen som må bevise at det subjektive vilkåret er oppfylt.
Forsettlig fusk
Forsettlig fusk vil si at studenten var klar over den faktiske fuskehandlingen. For eksempel at studenten visste at telefonen lå i bukselommen, eller at den innleverte eksamensbesvarelsen hadde manglende kildehenvisninger. Det kreves ikke at studenten har ment å fuske, og det er heller ikke et krav at studenten var klar over at handlingen er ulovlig. Reaksjonen for forsettlig fusk er normalt annullering av aktuell eksamen eller prøve og to semestres utestenging.
Grovt uaktsomt fusk
Grovt uaktsomt fusk vil si at studenten er sterkt å bebreide for at fuskehandlingen ble gjort. Dersom studenten ikke var klar over at fuskehandlingen ble gjort, må en spørre seg om studenten har tilsidesatt den aktpågivenhet studenten er ventet å ha. Sagt på en annen måte, er spørsmålet om det hele skyldes et unnskyldelig uhell, eller om studenten har vært så uforsiktig at det er grunn til sterk bebreidelse. Reaksjonen for grovt uaktsomt fusk er normalt annullering av aktuell eksamen eller prøve og ett semesters utestenging.
Gangen i en fuskesak
En fuskesak starter som regel med at det oppstår en mistanke om fusk, som regel på eksamensdagen for skoleeksamen eller under sensuren for hjemmeeksamener eller innleveringer. Gangen kan variere litt fra sted til sted, men ofte tas det først en vurdering på fakultetet, før saken sendes videre til eksamenskontoret, studieavdelingen eller lignende. Som regel arrangeres det ett eller flere møter, hvor du som student har mulighet til å forklare deg muntlig om hva som har skjedd.
Dersom universitetet eller høyskolen kommer til at det foreligger fusk, sendes saken til klagenemnda. Dette er uavhengig av om studenten har erkjent fusket eller ikke. Det er kun klagenemnda som har mulighet til å utestenge en student. Du som student har rett til å forklare deg før klagenemnda fatter vedtak i saken. Det varierer om dette er gjennom muntlig forklaring i møtet, eller gjennom skriftlig forklaring som sendes inn i forkant av møtet.
Dersom klagenemnda ender med å annullere eksamenen eller prøven og eventuelt en utestenging, kan vedtaket påklages innen tre uker. Det er viktig at klagefristen overholdes. Saken sendes da til ny behandling i klagenemnda. Dersom klagenemnda ikke endrer sitt eget vedtak, sendes saken videre til Felles klagenemnd. Felles klagenemnd er en nasjonal klagenemnd, som behandler klager på annullering og utestenging fra alle norske universiteter og høyskoler.
Retten til advokat
Du som student har rett til å la deg representere av en advokat, helt fra mistanken om fusk er oppstått. Fra sak om utestenging som følge av mistanke om fusk er reist, har du dessuten krav på at advokatkostnadene skal dekkes av universitet eller høyskolen. Du skal få tydelig beskjed fra universitetet eller høyskolen når denne retten inntrer. Retten til gratis advokat gjelder fra sak er reist og frem til endelig vedtak foreligger i Felles klagenemnd. En student som er utestengt har rett til å reise sak for tingretten. Universitetet eller høyskolen dekker alle kostnadene knyttet til behandling i tingretten, herunder kostnader til advokat.
Advokat Ruben Haugland har tidligere sittet 5 år i Felles klagenemnd, den nasjonale klagenemnda for behandling av fuskesaker. Haugland har lang erfaring i behandling av fuskesaker, og har inngående kunnskaper i regelverket om fusk og utestenging. Er du mistenkt for fusk på din institusjon, vil Haugland kunne tilby deg solid representasjon gjennom hele saken, i tillegg til en unik veiledning gjennom hele prosessen.
Ta kontakt i dag for en uforpliktende prat og vurdering av din sak.
Juridiske problemstillinger for studenter